To portviner fra Niepoort

Foran meg har jeg to glass portvin fra produsenten Niepoort. Dette er en Late Bottled Vintage 2000 og en 10 year old Tawny. I det ene glasset har jeg svart vin, i det andre en brun. Disse to vinene er så radikalt forskjellige at jeg mener det er på sin plass med en introduksjon av begrepet Portvin. Den vinkyndige må gjerne rulle forbi dette.

Det har blitt skrevet at det aldri har eksistert en mer britisk drikk enn portvin. Dette fordi portvin ble skapt av briter for briter. Stort sett har størsteparten av importen av vin til England vært fra Frankrike, men under diverse politiske strider i historiens gang, har England måtte se seg om etter andre steder å finne sin vin. Allerede i 1678 kom det første importforbudet på vin fra Frankrike og på begynnelsen av 1700-tallet undertegnet Portugal og England en større handelsavtale. Det sies at britene oppdaget portvin allerede i 1678 hos munkene i Lamego, Duoro-dalen, som hadde laget den fyldige og søte vinen ved å stanse alkoholgjæringen i fatene ved å tilsette druebrennevin. Hvis dette stemmer, skulle det ta over 50 år før portvin var å finne i London. Ironisk nok er Frankrike i dag den største importøren av portvin.

Portvin har sitt navn fra havnebyen Oporto, som ligger ved utløpet av Duoroelven i området for produksjon av Vinho Verde. Denne elven strekker seg fra Spania i øst til Atlanterhavet i vest. Underveis blir den tilstøtt av mange mindre elver, som sammen nærmest gir assosiasjoner til et fiskeskjelett, hvor hodet ville ligget i Oporto. Duorodalen var faktisk det første vinområdet i verden til å få sin klassifisering i 1756, nesten hundre år før Bordeauxklassifiseringen til verdensutstillingen i 1855. Her har elven gravd seg en revne gjennom granitt og skifer. Vinmarkene er plantet på terrasser i de bratte bakkene. Porto er en av de våteste byene i Europa med 1200 mm regn i året. Følger man Duoro innover i landet blir det brått lavere regnfall med 400 mm ved spanskegrensen. Regnet kommer istedet kraftig og i perioder ved høst og vår. Produksjonen er strengt regulert og klassifisert. I all hovedsak brukes druene Tinta Roriz (samme som Temperanillo), Touriga Nacional, Touriga Franca, Tinta Cão og Tinta Barroca.

Under produksjonen av høykvalitetsportvin benyttes fremdeles fottråkking i granitt-trau eller såkalte lagares. Den hvileløse marsjen kan bli vekslet av dansing. Riktig festlig, altså. Druene kan bli tråkket opp til 12 timer og vil gi fra seg mye farge. Etterpå helles hele suppa i åpne fat og vil begynne alkoholgjæring med regelmessig røring av skallene ned i mosten.

La oss så komme til saken: Portvin skiller seg fra 'vanlig' vin ved at den er alkoholsterk og søt. Hvorfor? Først må man forstå de grunnleggende prinsippene for å lage vin. Den pressede druemosten er full av sukker. På skallene er det gjærstoffer. En vinmaker kan bruke disse gjærstoffene, eller tilsette et selv. Gjæret vil begynne å 'spise' sukkeret. Resultatet av dette er tre ting: Alkohol, Co2 og varme. Når alt sukkeret er spist opp, har man tørr vin, og høyest mulig alkoholnivå iht potensialet. Søte viner lages ved at man avbryter denne prosessen. I portvin blir prosessen avbrutt når restsukker-nivået er på 6-9%. Dette gjøres ved at man heller druebrennevin (brandy) med 77% styrke i den gjærende mosten. Blandingsforholdet havner på 1 del sprit til 4 deler vin. Tidspunktet (sukkernivået) for avbryting avhenger av ønsket sødme i det ferdige produktet. Etter dette er gjort vil man helle av vinen i mindre fat, typisk 550 liter.

Av denne 'basen' kan det lages mange typer portvin. Ruby, Tawny, Late Bottled Vintage (LBV), Colheita og Vintage er bare noen. Men på bordet har jeg altså Tawny og LBV.

Tawny
Dette er portvin fra flere årganger. Poenget her er at enten det står Reserve (minst 7 år), 10, 20, 30 eller 40 år, så representerer tallet en stil - en grad av modning som tilsvarer det omtrentlige eller gjennomsnittlige antallet år vinen har ligget på fat. Disse årene vil resultere i oksidering som gir mindre friskhet og ungdommelig 'sprut', men vil gi kompleksitet og aromaer i retning nøtter, tørket frukt, karamell og kaffe, snarere enn frisk frukt som i yngre portviner. Fargen vil også bli lysere og gå via rød til brunaktig. Denne vinen vil miste friskhet i flasken.

Niepoort 10 year old Tawny
I glasset er den klar og lys, mursteinsrød og seig. Kompleks og tydelig oksidert aroma med innslag av tørket frukt (aprikos og rosiner), jordbær, valnøtt, julekrydder og svakt rosmarin. I munnen skiller den seg noe fra duften, og gir et bløtt anslag, fin fylde og en god, middels kraftig syrlighet. Vinen er oksidert, men ikke uten friskhet. Alkoholen sitter bedre intergert enn på duften, og valnøttpreget er akkompagnert med friskere elementer i retning skogsbær. Sødmen gir assosiasjoner til mandarin/appelsin. Lang ettersmak. Lett bitterhet i avslutningen gir assosiasjoner til brente mandler. Trengs det å sies at dette er juleknaskvin nummer én? Drikk den til nøtter og dadler og fiken i romjula. 155,- for en halvflaske.

Late Bottled Vintage
LBV er vin fra en spesifikk, men ikke alltid definert årgang, som har ligget på fat i 4-6 år, i motsetning til Vintage, som ligger 2-3 år. Man referer ofte til disse som 'light-vintage', viner som er bedre når de er unge, lettere tilgjengelig og modner raskere enn vintage. Vinen er ofte svært mørk og har ofte bunnfall. Dette avhenger likevel av om vinen er filtrert før tapping eller ikke. Den siste vil ikke utvikle seg noe særlig i flasken.

Niepoort LBV 2000
Meget god vin, om muligens ikke helt på nivå med den ovennenvte Tawny. Allikevel blir direkte sammenligning litt feil. Vinen er ufiltrert og tappet i 2005. Fargen er mørk rødblå og henger på glasset. Konsentrert duft, dominert av fiken og bjørnebær, med innslag av plomme og sjokolade. Lett floralt innslag i retning bergamot. I munnen har den deilig fylde og god syre i retning søt sitrusfrukt. Tanninene hegner inn smaken som i stor grad følger duften. Dette er veldig godt.


Drikk portvin til jul.