Julestria

Oi oi oi...så kommer altså julen. Og den kommer som vanlig som - ja, julekvelden på kjærringa.

I dag har det skjedd. Jeg har gått fra polet fordi de ikke hadde noe som passet. Vel. De hadde jo som vanlig veldig, veldig mye godt. Men jeg hadde sett meg ut en rød burgunder, og fant ikke noe. Siden så jeg litt på en St. Emilion 1996, men herren i informasjonen mente det var for lite sprut i den. Julefrokost hos Larsen er en spekket affære. Vi begynner kl ti og er ferdige kl tre-fire. Standard er østers og champagne til velkomst. Pinglene får spekemat. I år er det dekket for østers, kremet hummersuppe, kamskjell, rypebryst i viltsaus og en foreløpig ukjent dessert. Alt i avmålte porsjoner nødvendigvis, vi vet jo hva som venter etter julen ringer inn (for min del venter kalkun).

Kavalér til rypa er mitt ansvar. Der kom Pinoten inn. En god burgunder med litt punch til å tåle saus på viltkraft med steinsopp i. Det var ikke lett og dessuten var det nærmest tomt for portvin også. Jeg dro til Briskeby. På superpolet var det også nesten tomt for portvin. Ganske tomt for mye annet også. Betjeningen slet med å holde masken. Smiiil. I 'kjelleren' fant jeg to Mongeard-Mugneret Vougeot 1998. Den ene 1er cru, den andre Grand Cru. Grandisen var litt over budsjett, men jeg gikk for 1er Cru Les Cras. Sjelden å finne moden burgund. Sjelden å finn moden noe som helst, egentlig. Tanken var å få frukten og elegansen og syren fra druen, for å jobbe mot rypebrystet, og få sekundæraromaene fra åtte års lagring (mose, skogbunn, jordlige aromaer) til å jobbe med nettop soppen og viltsausen. Jeg har tidligere vært veldig imponert av 1er Cru Les Orveaux 2002 fra samme produsenten. Den hadde rik duft av jordbær og kirsebær, men også noe smør, sopp og skogbunn. Den vokste i munnen og ga en spennende kronologisk opplevelse med sødmefullt anslag som utviklet seg i uante retninger, men som samlet seg i en sødmefull harmoni i avslutningen igjen. Laaang sådan. 450 kroner er mye penger, men fy søren så godt. Nok digresjon.

Selv er jeg en sucker for Pinot Noir. (thin skinned, temperamental, ripens early, you know..) Dog er jeg ingen viter. Få ting er så vanskelig å skaffe seg greie på som Burgund. Innenfor få andre vitenskaper oppfordres det enstemmig til å klamre seg til det man kjenner når man har lært seg det å kjenne. I Burgund er tilstanden så uoversiktlig at den eneste sanne ledetråd er å kjenne den enkelte produsent. I enkelte tilfeller er det 90 produsenter i en Grand Cru vinmark! Deler av disse vinmarkene burde aldri vært klassifisert som Grand Cru. Dette har en kompleks og lang historie bak seg, som heller får være bli artikkel for seg. Arvelover er et stikkord å ta med seg til neste gang.

Anyway. Hvis noen har erfaring med Mongeard-Mugneret vil jeg gjerne ha tilbakemelding. Ellers vil jeg på bakgrunn av forrige anmeldelse igjen påminne alle om å ikke glemme å ta sin portvin i julen. Det var farlig tomt i hyllene i dag.

Før julen setter inn vil jeg gjerne anbefale et alternativ til sjampis på nyttårsaften. For min del vil det store Rieslingåret 2006 (jeg har drukket uanstendig stor andel Riesling) avsluttes med et kjempepunktum med superprodusenten Koehler-Ruprecht sin Riesling Brut 1996. Dette er en herlig musserende, utviklet riesling til en hyggelig penge. Koehler-Ruprecht lager supre viner i Pfalz og er en av stjernene i stallen til importøren Record her i Norge. Intens eplete Rieslingkarakter i nesen, mineralsk og floral med hint av ananas. Lett autolysepreg (gjær) of noe utvikling. I munnen har den god mousse med små bobler. Tørr , mineralsk og syrlig og med mange av de samme fruktnotene som i duften. Eple i avslutningen. Stram og fin, men allikevel generøs og meddelsom vin!

God jul!
e.