søndag 27. mai 2007

Systematisk smaking

Noe av det mest verdifulle man kan lære innen vinsmaking er å gå systematisk til verks. Den eneste måten å skaffe seg oversikt over verdens ulike viner er å bedømme dem etter like kriterier og kategorier. Det er ikke det samme som å si at det er hensiktsmessig å sammenligne alle viner etter like parametre. Det er den analytiske sensoriske prosessen som må standardiseres. Et skjema vil gjøre denne jobben enklere. Etterhvert vil man lære seg til å gjenomføre denne lille prosessen automatisk i det man smaker på en vin. Enten dette skjemaet er inne i ditt eget hode eller på papiret, bør det inneholde følgende:

1. Navn og annen faktainformasjon.
2. Utseende.
3. Duft.
4. Smak.
5. Konklusjon.

Innenfor disse kategoriene vil man kunne nedtegne noen faktiske, objektive forhold, og noen subjektive, vurderingsmessige forhold. Objektiviteten i en sensorisk oppfatning vil alltid være diskuterbar, fordi vi alle har forskjellige ganer, og forskjellige preferanser. Allikevel er det med litt samarbeid mulig å bli enig om hva som for eksempel er en middels syrlig vin og hva som er en vin med høy syre. Det dreier seg om å sammen finne et språk og en felles vurderingsplattform.

Wine and Spirit Education Trust har laget et glimrende skjema for smaking av vin. Dette skjemaet har alle de ovennevnte kategorier på den ene siden, inkludert de objektive attributtene oppramset for deg å bruke som huskelapp. Det vil si at under Palate (smak) vil du bl.a. finne Tannin etterfulgt av low, low-medium, medium, medium-high og high. Tanninnivå er et (forsøksvis) objektivt forhold, det samme er eksempelvis syrligheten. Under punktet Palate (smak) og Nose (duft) vil du også finne punktet Aroma Characteristics og en oppramsing av de forskjellige kategoriene Fruit, Floral, Spice, Vegetal, Nut, Oak og Other. Aromakarateristikker vil i prinsippet også være en objektiv vurdering, men realistisk sett være mer påvirket av våre individuelle oppfatninger og assosiasjoner. På baksiden av skjemaet vil du finne de samme kategoriene innen aromakarakteristikker, men med forslag til assosiative smaker og dufter. Som eksempel kan nevnes kategorien Vegetal med underkategori Herbaceous (urteaktig) og smakene/duftene Eucalyptus, Grass, Hay, Mint, Blackcurrant leaf og Wet leaves. Slik vil man kunne jobbe systematisk i et system av kategorier og underkategorier.

Til slutt vil man skrive en konklusjon av vinen. Hva synes du? Er dette godt? Det er subjektivt. Hvor godt? Hvor godt i forhold til prisen? Bør/kan vinen lagres og hvor lenge? Hva kan vinen brukes til i kombinasjon med mat? I konklusjonen vil man også kunne trekke inn kvalitet i forhold til område og årgang og andre relevante vurderingsparametre.

Den kanskje viktigste funksjonen til dette skjemaet er at det fungerer som huskeliste for din vurdering. Det er først når man begynner å vurdere vinen med lik prosess at man virkelig lærer noe av det, og kan gjøre notater som er verdifulle for andre eller for en selv på et senere tidspunkt. Under har jeg lagt inn skjemaene jeg snakker om. De finnes også sammen med flere andre skjemaer på WSETs hjemmesider her.

Hva er dine kriterier når du smaker vin?

Trykk på bildene for å se større bilde.





onsdag 23. mai 2007

Piemontesisk rose

Il mimo fra vidunderlige Antiche Vigneti di Cantalupo er en rosévin fra Piemonte nordvest i Italia som i senere år har hatt en viss status og følgelig etterspørsel. Det har sine grunner, vinen har etter sigende vært et lokomotiv i en markant og meget spennende kvalitetsøkning på roséviner.

Jeg husker selv da jeg smakte den første gangen på Cappuccino, uteserveringen ved Baltazar i Kirkeristen. Rosévin laget på 100% Nebbiolo, Piemontes konge nr 1. Druen brukes til å lage de famøse Barolo og Barbaresco og andre viner i Piemonte, som feks tidligere nevnte Gattinara. Faktisk er det slik at det er bare oppe i dette lille området i nordvestitalia at denne druen produserer bra vin. Dette er til gjengjeld da noe av verdens absolutt beste drikke. Nebbia betyr tåke på italiensk og skal etter sigende henspille på tåken som ofte henger over markene i Piemonte.

Til gjengjeld har det nå blitt slik at Il Mimos 25000 flasker i Norge rives vekk i løpet av et par-tre uker i mai hvert år. I år fikk jeg ikke smakt den, og jeg er ikke annet litt skuffet. Det finnes mye god rosé og det finnes en del veldig spennende rosé. Som eksempel kan nevnes tidligere omtalte Langmann Schilcher. Allikevel har jeg ikke sett noen vin som er relevant som sammenligning til Il Mimo. Inntil nå. Det var til stor glede jeg leste om forrige ukes vin på Vinforum, Bricco Lorella Rosato fra Antoniolo i Gattinara, Piemonte. Vinen er altå også en rosénebbiolo som til dels skulle tangere kvaliteten på Il Mimo, og iallefall denne årgangen spesielt, opplyste en herre på polet meg om.

Min vurdering. Vinen er klar, frisk, transparent rød med en ren og frisk duft markant preget av kirsebær, noe rose og mineraler (særlig når vinen øker litt i temperatur). I munnen er vinen like frisk med flotte syrer som bærer vinen hele veien igjennom. Smaken er veldig ren og klar, med kirsæbær som i duften og innslag av rips og andre røde bær. Fylden og kraften er veldig bra, og vinen fremstår som både raus og villig, men allikevel med en viss motstand og krav om oppmerksomhet. Hvis syren og mineraliteten skaper skjelettet i vinen er det fruktsødmen som er det ytre. Sødmen minner om modne bær og en assosiasjon går til syltet kirsebær. Vinen har en god tørrhet med innslag av pepper i avslutningen. Mineraliteten tiltar veldig ettersom vinen øker i temperatur. Jeg kjøper Vinforums anbefaling til italiensk spekemat, og til kylling. Vinen koster 143,-.

Noen som har erfaringer med rosévin?

søndag 20. mai 2007

Saftig kosevin

Etter sju gode kom sju magre som betinget en større bevissthet rundt prisen på mitt luksusforbruk. Lite trodde jeg at det skulle bli en sann svir. Det finnes faktisk veldig mye bra vin til en rimelig penge.

"Garcon! Another bottle of your second least-expensive wine!"
De fleste kjenner seg igjen i Homer Simpsons logikk når han bestiller vin på romantisk middag med sin kone. Og i dette skiktet - la oss kalle det rundt 100 kr - finnes det mye bra.

Saladini Pilastri Rosso Piceno 2005

Denne økologiske vinen er laget på 70% Sangiovese og 30% Montepulciano fra vinmarken Spiagge i området Monteprandone i Marche, en region som ligger omtrent midt på 'leggen' mot østkysten av Italia. Vinen er saftig, middels kraftig, men med fin kosentrasjon og preg av mørke frukter og bær. Relativt lav på tannin, men fin friskhet, god syre, fast avslutning og bra lengde. Vinen koster 100,-.

Saladini Pilastris hjemmeside her.


Et par andre gode billigviner er

Grimaldi Dolcetto d'Alba - en frisk og lett Dolcetto fra Alba i Piemonte. En saftig, ren og bærpreget vin med innslag av urter og blomster. Drikkes på fest, på terrassen, til lyst kjøtt eller som rødt alternativ til hvit fisk. 90,-.

Pfaffenheim Riesling 2005 - en god riesling fra et kooperativ i Pfaffenheim sør i Alsace. Klassiske rieslingsmaker og -dufter av eple og sitrus. Tørr og fin, noe mineralsk (kalk og leire i jordsmonnet) og med ålreit syre. Skrukork, tjoho! 88 NOK.

Foucher Chardonnay 2005
- en deilig frisk og slank chardonnay fra Loire til en latterlig pris: 76,-.

Noen som har andre billigfavoritter?

tirsdag 1. mai 2007

Low budget på norges råeste vinbar

Er det skrint i kassa og du er fysen på vin? Ta en tur til Dr. Kneipps. Hos meg går det på sparebluss om dagen (glorious life of a film producer). Jeg var ute med min kjære, min kusine og hennes toscanske utkårede. Som guttunge var han på drueslang hos Sassicaia. I pausene i et fornøyelig liveshow av en reisebrosjyre fra Roma fikk jeg en fyldig innføring i hva slags griser som gjelder hvis du er kul og hvilken okse en riktig Bistecca Fiorentina skal lages av.

Vi forsynte oss fra ukens vin. En Sauvignon Blanc fra Burgundprodusenten Jean-Marc Brocard. Jeg er temmelig sikker på at det må ha vært Domaine Sainte Claire Sauvignon de-Saint-Bris, selv om minnet sitter litt løst. Vinen var frisk og syrlig med druetypisk intens grønn duft og smak av stikkelsbær, solbærbusk og mineraler. Ganske lett og slank, men en flott vin. Flasken kostet 275,-, og så betalte du taxi, og jeg..men hvis du tar, også kan jeg gi litt tips....det blir ikke rare greiene for en trivelig kveld.

Dr. Kneipps ligger i armkroken til den flotte restauranten Markveien Mat & Vinhus. Disse deler samme kjøkken, men vinbaren har ikke spiseplikt. Her har de etter sigende rundt 400 viner, hvorav et flertall kan fåes på glass. Ukens vin er alltid god og billig. Her kan du fint spise en deilig treretter, likefullt som du kan gå på rangel med gutta. Servitørene er trivelige og dyktige, flere av de med utdannelse fra Vinkelneren.

Ref. forøvrig tidligere innlegg med referat fra Kneipps.