Systematisk smaking

Noe av det mest verdifulle man kan lære innen vinsmaking er å gå systematisk til verks. Den eneste måten å skaffe seg oversikt over verdens ulike viner er å bedømme dem etter like kriterier og kategorier. Det er ikke det samme som å si at det er hensiktsmessig å sammenligne alle viner etter like parametre. Det er den analytiske sensoriske prosessen som må standardiseres. Et skjema vil gjøre denne jobben enklere. Etterhvert vil man lære seg til å gjenomføre denne lille prosessen automatisk i det man smaker på en vin. Enten dette skjemaet er inne i ditt eget hode eller på papiret, bør det inneholde følgende:

1. Navn og annen faktainformasjon.
2. Utseende.
3. Duft.
4. Smak.
5. Konklusjon.

Innenfor disse kategoriene vil man kunne nedtegne noen faktiske, objektive forhold, og noen subjektive, vurderingsmessige forhold. Objektiviteten i en sensorisk oppfatning vil alltid være diskuterbar, fordi vi alle har forskjellige ganer, og forskjellige preferanser. Allikevel er det med litt samarbeid mulig å bli enig om hva som for eksempel er en middels syrlig vin og hva som er en vin med høy syre. Det dreier seg om å sammen finne et språk og en felles vurderingsplattform.

Wine and Spirit Education Trust har laget et glimrende skjema for smaking av vin. Dette skjemaet har alle de ovennevnte kategorier på den ene siden, inkludert de objektive attributtene oppramset for deg å bruke som huskelapp. Det vil si at under Palate (smak) vil du bl.a. finne Tannin etterfulgt av low, low-medium, medium, medium-high og high. Tanninnivå er et (forsøksvis) objektivt forhold, det samme er eksempelvis syrligheten. Under punktet Palate (smak) og Nose (duft) vil du også finne punktet Aroma Characteristics og en oppramsing av de forskjellige kategoriene Fruit, Floral, Spice, Vegetal, Nut, Oak og Other. Aromakarateristikker vil i prinsippet også være en objektiv vurdering, men realistisk sett være mer påvirket av våre individuelle oppfatninger og assosiasjoner. På baksiden av skjemaet vil du finne de samme kategoriene innen aromakarakteristikker, men med forslag til assosiative smaker og dufter. Som eksempel kan nevnes kategorien Vegetal med underkategori Herbaceous (urteaktig) og smakene/duftene Eucalyptus, Grass, Hay, Mint, Blackcurrant leaf og Wet leaves. Slik vil man kunne jobbe systematisk i et system av kategorier og underkategorier.

Til slutt vil man skrive en konklusjon av vinen. Hva synes du? Er dette godt? Det er subjektivt. Hvor godt? Hvor godt i forhold til prisen? Bør/kan vinen lagres og hvor lenge? Hva kan vinen brukes til i kombinasjon med mat? I konklusjonen vil man også kunne trekke inn kvalitet i forhold til område og årgang og andre relevante vurderingsparametre.

Den kanskje viktigste funksjonen til dette skjemaet er at det fungerer som huskeliste for din vurdering. Det er først når man begynner å vurdere vinen med lik prosess at man virkelig lærer noe av det, og kan gjøre notater som er verdifulle for andre eller for en selv på et senere tidspunkt. Under har jeg lagt inn skjemaene jeg snakker om. De finnes også sammen med flere andre skjemaer på WSETs hjemmesider her.

Hva er dine kriterier når du smaker vin?

Trykk på bildene for å se større bilde.