Å, hildrande du...

Sitter med et glass 2005 Langmann Schilcher fra enkeltvinmarken Hochgrail i Weststeiermark, Østerrike.

DN Vinguiden skriver "Hvem er surest i landet her? En slurk av denne er som en hel dag med rips på menyen". De er ikke hundre prosent overbevist, selv om de innrømmer å være imponert over særpreget. Vinforum, derimot har vært 'frelst' en stund, ikke minst da de organiserte smaking med foredrag av produsenten og kollega Strohmeier på høstparten i fjor. Jeg husker godt o store Arne Ronold som konkluderte ovenfor de to oppmøtte produsenter med at mesteparten av det vi smakte var av middelmådig kvalitet, men at et par gode unntak -inkludert ovennevnte og et par dessertviner- var av eksepsjonell kvalitet og unik særegen art.

Schilcher er Weststeiermarks lokale spesialitet. Denne rosévinen lages av Østerrikes eldste drue - Blauer Wildbacher. Schilcher har hatt stor suksess i Norge i fjor, og overrasket flere i polets tidligere nevnte statistikker for 2006.

I mitt glass skvulper altså Langmanns Schilcher fra åkerlappen Hochgrail. Den er ganske lys, gyllen murstensrød mot fersken i fargen. Allerede i nesen slår en ren, syrlig særegen aroma. Det dufter av sitrus (mandarin/grapefrukt), rips, moltebær, stikkelsbær, mineraler og svakt floralt. I munnen, mye av det samme, i tillegg syrlig eple, solbær, igjen ekstrem syre, flott mineralitet og intens rips. Vinen har fin lengde og gir vann i munnen mens det kramper i kjevemusklene. Denne vinen er en liten syretripp. Kjølig, stram og mineralsk (stein). Selv har jeg vanskelig for å finne et bruksområde som jeg ikke ville valgt noe annet til. Allikevel synes jeg den gir et spennende og egenartet uttrykk. Vinen er midlertidig satt ned fra rundt 140,- til 109,- på polet.