Søndagskveld

Jeg var på besøk hos min venn Kai i går kveld. Kai er dreven servitør med fartstid hos Bagatelle, Oro og Baltazar, og har vært restaurantsjef på Madserud Gård. Han er forøvrig en forrykende kokk og jobber nå sammen med Sverre Sætre med å drive Salon de The i Den Franske Sal i Nasjonalgalleriet. En råtass når det gjelder godsaker med andre ord. Vi hadde gleden av å dele den herlige hverdagschampagnen fra Guy Charlemagne, en litt pussig Dolcetto fra den ellers strålende Pellissero og avsluttet festen med en Bas Armagnac 1962 fra Dartigalongue. Sistnevnte en stor (og da mener jeg ikke bare flaskens størrelse) brandy, med duft av dadler, sjokolade, hasselnøtt, valnøtt og et lett oksidert sherryaktig preg. Smaken er konsentrert, middels kraftig og ligger bløtt og fyldig i munnen. Smakene gjenkjennes fra duften, i tillegg til preg av peanøtt, treverk og en lett sødme. Dette herlige drikket har ligget i 400 liters fat fra da mor var to og er nylig tappet, så vidt jeg vet, kun på halvannen liters flasker til en pris på rundt 1400 kroner. Etter sigende, så er dette en meget god pris i forhold til på hjemmebane.

Av disse vinene og brennevinen vil nok Guy Charlemagnes deilige, friske, mineralske sjampis være førstemann tilbake i mine glass. Champagnen, som forøvrig koster 250 stykker på Vinmonopolet, dufter friskt, rent og intenst av sitrus, mineraler, eple og gjær. I munnen er den like frisk og med smaker fra duften. Deilig ettersmak med mineralitet i retning sjø og fjærestein, og også her en leskende friskhet.

Takk for meg, Kai. Jeg inviterer herved tilbake snart.