Ave Baltazar!

Forrige vise (Champagnesmaking) endte opp på Baltazar Ristorante & Enoteca i Kirkeristen. Baltazar er et rett ut fantastisk italiensk spiseri i gamle, flotte lokaler, med vinbar i første etasje og en av norges beste restauranter i andre. Bak Baltazar står Dag Tjersland, som forøvrig har skrevet en vidunderlig bok om Italia - maten og landet.

Vi ble tildelt det siste ledige bordet i vinbaren av en ytterst trivelig servitør. Han skulle senere vise seg å være en meget behagelig servitør og -som vanlig på Baltazar- svært oppmerksom og tilstede. Vi var på rødt etter mye sprudel på Grand, og bestilte en Dolcetto d'Alba Piani Noce fra Parusso og en Ripasso fra Accordini. God vin.

Til dette fikk vi en ostetallerken og en speketallerken akkompagnert av en liten salat med kapers, tre typer brød - deriblandt islandsk rugbrød (!) og Baltazars deilige foccaccia. Ved siden av dette, en digg olivenolje fra Fubbiano som smakte pepper og svidde i ganen, fikenmarmelade, vindruemarmelade, aïoli og akasiehonning.

"Håhåhå, dette smaker så sinnsykt fjøs!" sa Tim og gliste med et stykke pecorino i hånden. Vi fikk to typer Pecorino di Pienza og den min venn snakket om var Stagionato. Den var lett 'misfarget' i kanten og myk som Norvegia. "Jeg skjønner ikke greia med Ekstra lagret Norvegia", ytret mitt følge. "Ekstra mye av ingenting, liksom??" Vår Pecorino di Pienza Stagionato hadde ikke mye av ingenting. "Fy fader, dette er lukten av fjøs altså! Som ammoniakk fra urin og avføring! Fantastisk!" Ved siden var det en Gorgonzola Piccante og litt Taleggio.

"Hei, du!" Jeg kjenner den ikke helt uforfengelige gleden av å bli gjenkjent av betjeningen fra forrige besøk. Dessuten er hun ganske søt.

På det andre fatet fant vi en Parmaskinke, en San Daniele, Salami Toscano og Salami Piccante. Den siste, så myk og mør at den knapt var å få fatt i med gaffelen. På toppen - en dæsj Lardo - rent flesk. Ah.

Vi fikk i oss et glass hver av den flotte Colline Novaresi Agamium fra Cantalupo før vi vandret lykkelige derfra. En fortapt italofil eksilkatolikk med lav toleranse for fristelser finner ikke bedre ly enn dette nord for Trentino-Alto-Adige...

Amen.

Foto: Dagens Næringsliv v/Ståle Andersen