Piemontesisk rose
Il mimo fra vidunderlige Antiche Vigneti di Cantalupo er en rosévin fra Piemonte nordvest i Italia som i senere år har hatt en viss status og følgelig etterspørsel. Det har sine grunner, vinen har etter sigende vært et lokomotiv i en markant og meget spennende kvalitetsøkning på roséviner.
Jeg husker selv da jeg smakte den første gangen på Cappuccino, uteserveringen ved Baltazar i Kirkeristen. Rosévin laget på 100% Nebbiolo, Piemontes konge nr 1. Druen brukes til å lage de famøse Barolo og Barbaresco og andre viner i Piemonte, som feks tidligere nevnte Gattinara. Faktisk er det slik at det er bare oppe i dette lille området i nordvestitalia at denne druen produserer bra vin. Dette er til gjengjeld da noe av verdens absolutt beste drikke. Nebbia betyr tåke på italiensk og skal etter sigende henspille på tåken som ofte henger over markene i Piemonte.
Til gjengjeld har det nå blitt slik at Il Mimos 25000 flasker i Norge rives vekk i løpet av et par-tre uker i mai hvert år. I år fikk jeg ikke smakt den, og jeg er ikke annet litt skuffet. Det finnes mye god rosé og det finnes en del veldig spennende rosé. Som eksempel kan nevnes tidligere omtalte Langmann Schilcher. Allikevel har jeg ikke sett noen vin som er relevant som sammenligning til Il Mimo. Inntil nå. Det var til stor glede jeg leste om forrige ukes vin på Vinforum, Bricco Lorella Rosato fra Antoniolo i Gattinara, Piemonte. Vinen er altå også en rosénebbiolo som til dels skulle tangere kvaliteten på Il Mimo, og iallefall denne årgangen spesielt, opplyste en herre på polet meg om.
Min vurdering. Vinen er klar, frisk, transparent rød med en ren og frisk duft markant preget av kirsebær, noe rose og mineraler (særlig når vinen øker litt i temperatur). I munnen er vinen like frisk med flotte syrer som bærer vinen hele veien igjennom. Smaken er veldig ren og klar, med kirsæbær som i duften og innslag av rips og andre røde bær. Fylden og kraften er veldig bra, og vinen fremstår som både raus og villig, men allikevel med en viss motstand og krav om oppmerksomhet. Hvis syren og mineraliteten skaper skjelettet i vinen er det fruktsødmen som er det ytre. Sødmen minner om modne bær og en assosiasjon går til syltet kirsebær. Vinen har en god tørrhet med innslag av pepper i avslutningen. Mineraliteten tiltar veldig ettersom vinen øker i temperatur. Jeg kjøper Vinforums anbefaling til italiensk spekemat, og til kylling. Vinen koster 143,-.
Noen som har erfaringer med rosévin?
8 kommentarer:
Mye som glir greit ned, særlig på sydlige breddegrader i duggfriske glass, men det er langt mellom høydepunktene slik som il mimo.
helt enig.
enig! il mimo er et must. men hvorfor drikke noe annet når vi har schilcher? jeg fulgte opp anbefalingen din og forsøkte langmann sin schilchersekt. bra greier. har du forresten prøvd strohmeiers ganz a siassa schilcher beerenauslese?
Schilcher er veldig godt. Jeg skal lete litt i papirene mine og se om jeg smakte Strohmeiers beerenauslese på smakingen med Strohmeier og Langmann i regi av Vinforum i fjor høst. Husker rett og slett ikke. Utrolig spennende saker.
Tipper jeg har et stort svart hull på Rosèvin. Er sikkert mye bra der og. Ligger i bakhodet, men har det ikke travelt med å teste ut.
Spennende. Jeg har faktisk fortært ikke mindre enn to slike flasker av årets batch, og har en tredje i kjølekjelleren as we speak.
Hei !
Jeg har lang erfaring med rosè. Kjøpte mine første to Il Mimo første gang den kom på spesialbestilling fra Mostue. Likte den så godt at vi hvert år bestiller en kasse, av og til 2. Jeg har for moro skyld spart en av hver årgang slik at jeg i 2006 smakte 4 årganger i serie. De eldste hadde overlevd, men vi var enige om at over et år så har kvaliteten falt vesentlig. Drikk dem samme år. Var forøvrig i Tavel for endel år siden. Besøkte Chateau Aqueria. Jeg hadde med en polliste og når eieren fikk se at vi det året solgte fjorårets vin ble han irritert. Den skal drikkes samme år var meldingen. Hans vin var dengang omtrent den eneste brukbare rosè'en. Jeg har forresten to andre nr. 2 favoritter på rosè. Det er Cerasuolo og Rosaura. Rosaura nærmere Il Momo, mens Cerasuolo er halvveis til en frisk rødvin. Lykke til med dine tre ben !
jeg syns det er verdt å nevne gustav lorentz sin rose. en 100 prosent pinot noir fra al sac. utmerket vin, ellers enig med dere.
Legg inn en kommentar